Denne artikkelen undersøker fremveksten av og dynamikken rundt lederskap i en ekstrem situasjon – et terrorangrep mot et multinasjonalt energiselskap – og kriseresponsen som ble utført ved virksomhetens hovedkvarter. Den induktive analysen avslører at kriseledelse i denne situasjonen involverte improvisert samhandling mellom flere individer som ledet kollektivt. Flere kilder til ledelse vokste frem ad hoc for å utføre fire kritiske lederskapsfunksjoner, inkludert strategi, ad hoc-strukturering, relasjonshåndtering og personellutvikling. Disse funksjonene ble utført av flere formelle og uformelle ledere sammen, og styrket den samlede ledelseskapasiteten i beredskapsorganisasjonen. Med økt kapasitet til å lede innsats innenfor ulike områder fulgte spesialisering, som kunne ha ført til fragmentering. Men dette ble unngått ved at ledere opptrådte som «overskridere av rollegrenser», og utvidet grensene for deres ansvar på tvers av roller, funksjoner og nivåer for å fremme samordningen av kollektiv innsats på tvers av beredskapsorganisasjonen. Basert på rike data fra en ledersituasjon forskere sjelden har tilgang til, bidrar denne studien til forståelsen av ledelse i ekstreme situasjoner ved å illustrere hvem som leder (fremveksten av flere lederkilder), hva ledere gjør (ledelsesfunksjoner) og hvordan ledelse utspiller seg over tid og på tvers av nivåer (gjennom dynamiske rolleoverskridelser).
